Forrige uke var det en tragedie i familien min. Jeg mistet uventet min eldre bror, en far til fire barn, og en ørkenstorm Marine Force Recon veteran. Han var en alle som hadde møtt ham umiddelbart så opp til uten engang å vite bakgrunnen hans. Han hadde også en fantastisk sans for humor som kom ut med hans ruvende figur. Han var en som levde opp til hver legende du ser i filmene, men var faktisk en ekte person som på en eller annen måte faktisk eksisterte og du kunne ta og føle på. Men gjennom et mirakel som jeg aldri helt vil forstå, var han broren min og inspirasjonen, eller rettere sagt grunnen til at jeg ofte gjør de tingene jeg gjør – noen jeg drev med og jaget rundt i gården som barn, og han lot som om jeg lot jeg slo ham opp, selv om han en gang skremte meg da jeg var veldig liten, og jeg slo ham over hodet med aluminiumsbaseballtre, og slo ham bevisstløs. Men selv øyeblikk som det så ikke ut til å bremse ham.
Han hadde sett mange farlige eventyr, de fleste av dem vil vi aldri få vite om. Han elsket dette landet gjennom alle dets ufullkommenheter, elsket familien sin, elsket andre veteraner, menneskene han hadde i felten, og elsket å tjene denne nasjonen. Det viktigste er at han elsket barna sine.
Jeg hadde planlagt mange flere emner å skrive før dette, men det er øyeblikk som disse som setter søkelyset På livene våre og det som virkelig betyr mest. det Får det jeg Ville skrive til å virke helt trivielt og smålig.
På den annen side kjente jeg ham også, og jeg visste at han ikke var en som veltet seg i sorg eller ville ha andre også. Noen øyeblikk som dette når jeg er alene, er veldig vanskelig å tenke på ham, men så minner de små barna meg på at vi må gå videre og prøve å leve livene våre, siden de ikke forstår tapet, og jeg vil heller ikke at de skal gjøre det. . Så jeg må komme meg gjennom dette, prøve å støtte foreldrene mine, hans kone, hans fire barn, og også ta vare på min egen familie. Dette kommer til å bli en tøff vei fremover, og jeg kan ikke late som jeg vet hvordan jeg skal navigere i disse ukjente farvannene, men hvis broren min kunne ha gjort de tingene han var i stand til å oppnå, er det noe jeg i det minste kan prøve å gjøre for å ære til hans beste minne.
Det er et stort hull i hjertet mitt og jeg vet ikke hvordan jeg skal fylle det.Noen ganger er det rett og slett bare ment å være det.
Vi vil alltid elske deg Mike.
-Semper Fi
